Stavekontroll // spellcheck

 

Hvite, blanke foliebokstaver på kremhvit bakgrunn er helt genialt etter min mening. CD-ene fikk sine bokstaver på plass for noen uker siden, og nå er omsider den pirkete jobben med å få på plass indexen for DVD-ene gjort også. På nært hold er bokstavene riktig så tydelige og pedagogiske - men når man sitter i sofaen 2-3 m unna kan de knapt skimtes.

Jeg har vært opphengt i skrift, bokstaver og typografi siden tidlig barndom; jeg husker ennå at jeg som 6-åring begynte å etterligne ulike håndskrifter, og at jeg tegnet bokstaver - altså som eget motiv. Så jeg kunne godt tenkt meg en mer markant og ellevill bruk av bokstaver i heimen, jeg ELSKER jo bokstaver! Men siden dette har vært svært så populært i form av alskens wallstickers og dilldall de senere åra, har det gått inflasjon i det. Ergo får jeg behov for å dempe ned, og unngå det masseproduserte nipset.

Jeg husker også godt flere artikler i ulike interiørblader for mange år tilbake, hvor det var kjærligheten til typografi som preget hele leiligheter og hus. Kanskje nettop disse artiklene bidro til at verden (inkludert all verdens produsenter av interiørvarer) fikk øynene opp for skjønnheten i både typografi og håndskrift? Jeg ville iallfall bare motvillig dra igjen om jeg kunne få komme på besøk i disse hjemmene! De var preget av ting som var funnet, kjøpt på loppemarked osv. Blant alle billigkjipe varianter av interiørstash med skrift og bokstaver man får nå til dags, er det også noen veldig flotte, så hvis det nå virker som jeg har gått i typografisk sølibat er det ikke tilfellet, altså. Neida, jeg nyyyyter alt jeg kommer over, som jeg selv mener at har de rette kvalitetene, men bare i ekstremt sjeldne tilfeller kjøper jeg noe. Arbeid med skrift og bokstaver gleder jeg meg over titt og ofte, som ett av mange visuelle uttrykk. Dette lille tankespinnet ender herved med den klassiske konklusjonen: Smaken er som baken - den er delt!

 

White, shiny foil lettering on a cream background just works for me! The CDs drawers were lettered a few weeks ago, and now finally the finicky job of indexing the DVDs is done as well. At close range the letters are readable and educational - but when sitting on the sofa 2-3 m away , they can barely be seen.
Handwriting, letters and typography has been a great interest, inspiration and more or less obsession to me since early childhood. At 6 I began imitating peoples handwriting, but only those I found beautiful. I also drew letter characters - ie as separate motives. I would easily go bananas with typographic elements and frantic use of letters in the home as  I LOVE letters! When I end up doing quite the opposite it is mainly because of the overly commercial interest for typography seen in the world of interiors in recent years. Wall stickers and all sorts of trinkets are everywhere and has led to an aesthetic inflation I think. This makes me go very low key on the use of lettering in my home.

I remember several articles published in various interior design magazines more than 10 years ago. The love of typography charachterised the decor of these apartments and houses. Perhaps  these exact articles contributed to opening the world's eyes to the beauty of both typography and handwriting? ("The world" of course including all the manufacturers of interior knick-knacks).  Anyhow, I would only reluctantly leave again if I was invited to visit these homes! Soooo beautiful! And genuine, as most of the typography elements were found objects, pieces from flea markets etc. Among all the cheap varieties of interior typography stash on the market today, great stuff can be found from time to time. So if it now seems that I have gone in typographic celibacy this is not the case. No, on the contrary; I savour everything I come across that I personally decide to have the right qualities. Only in extremely rare cases I buy something, though. I also enjoy working with typography and lettering on a daily basis, as one of many visual expressions. This little mind games ends hereby with the classic conclusion: The matter of taste is like the butt - it is divided!