For a boy (becoming a man - in a few years)

Så fint å være tante og fadder til en super konfirmant! Det ble mange travle, men gode, timer med symaskin og håndsøm forrige uke, før den store dagen opprant med sol, høytid og et kjempekoselig selskap på søndag. Faddergaven er tenkt som sengeteppe (155 x 205 til en 120-madrass), men vil nok duge som sløve-på-plenen teppe eller slumre-på-sofaen-teppe også. Det er i alle fall ikke så godt egnet til senga han har nå, er en slags 90-cm alkove under et skråtak. Det meste av stoffet til teppet er brukt, arvet, fått eller anskaffet for leeenge siden, så dette kan vel også regnes som et slags gjenbruksprosjekt. Mens hendene arbeidet dukket det opp mange fine minner og morsomme historier om den håpefulle. Og nå er det bare å glede seg til å få følge ham videre på veien :o)

 

Being an aunt and godmother is such a joyful and rewarding position to have. Over the years I have watched the cute and chubby baby boy growing into a curious, funny, thoughtful, sensible but playful, active, well humoured, tall and handsome 15-year-old young man. His Confirmation was on Sunday, and I was happy to give him a hand-made gift - finished just in time... The bed-spread (measuring approx 155 by 205 cm) will probably not be used for a bed cover for years, as his bed is made as an 90 cm alcove under a sloping ceiling. Hopefully it can serve as a picnic blanket or just to cuddle up in front of the TV for now. Working on this project meant hours of re-living fond memories and fun stories from my my nephew's childhood. I look forward to the years to come :o)

 



...og fortsetter... // ...stripe mania never ends...

I en av de mange boksene og permene jeg har ryddet i de siste ukene, fant jeg igjen disse to postkortene - kjøpt på min første interrail sommeren 1989, som i grunn var en eneste lang kunsthistorisk reise. Blant annet med stopp på museet for abstrakt kunst i Cuenca, Spania. Kortene viser to bilder av kunstneren Eusebio Sempere, og originalene er gouache på papir. Ganske artig å se i sammenheng med min stripebesettelse 25 år senere :o)

 

In one of the many boxes and binders I've cleared over the last few weeks, I found these postcards - bought on my first backpacking/Interrail the summer of 1989. This was actually a 3,5 week long art historical journey. One of the more than 20 museums I visited was the Museum of Abstract Art in Cuenca, Spain. The cards show two works of the artist Eusebio Sempere, and the originals are gouache on paper. Good fun to see them in the context of my stripe obsession 25 years later: o)

Stripefesten fortsetter!

 

Her kommer litt mer stripedokumentasjon - jeg er ikke snauere enn at jeg virkelig kooooser meg med å beundre resultatet av egen innsats; alle disse fascinerende fargefenomenene som oppstår mer eller mindre tilfeldig er gode å hvile øynene på, synes jeg. Og så får jeg massevis av nye ideer og mer virketrang og arbeidsglede på kjøpet! Ja, snakk om å velte seg skamløst i egen fortreffelighet ;o) Ha ei super helg med eller uten stripemani!

 

I shamelessly admire the result of my own effort; the fascinating color phenomena which occur more or less at random is good to rest your eyes on, I think. As a bonus I get lots of new ideas and more diligence and joy! Have a great weekend with or without stripe mania!

 

 

Striper nå igjen?!? // Stripes - again?!?

Stripeteppe nr. 4 ble ferdig helt på tampen av påsken, og nok en gang kan jeg rapportere at fiberfeberen ikke har gått nevneverdig ned. Dette gikk ganske kjapt å strikke, med 202 (!) masker på rundinne 3 mm. Her er det alpakka, mohair, bomull, ull og silke/ull-kvaliteter. Teppet måler ca 86 x 120 cm og veier 628 gram. Garnet har kommet meg i hende på mange måter og over lang tid; det er kjøpt, fått og arvet fra midten av 80-tallet og fram til nå. Tilsammen utgjør de en behagelig og relativt dempet fargekomposisjon, som underveis ga meg assosiasjoner til sjø og strand. Jo, dette teppet kan godt hete "ved sjøen".

 

Stripe blanket # 4 was finished right at the end of Easter and I can  assure you that my fiberfeber (fiber fever) has not gone down appreciably. This was a pretty quick knit; 202 (!) stitches on 3 mm circular needles. The yarn is alpaca, mohair, cotton, wool and silk/wool qualities. The blanket measures approx 86 by 120 cm and weighs 628 grams. I have got my hands on the yarn in many different ways and over a long time; it was purchased, given to me and inherited from the mid 80s until today. Together they make a pleasant and quite muted color scheme. While working on it the blanket gave me associations with sea and beach. Yes, this blanket could well be called "By the sea".

All wound up on my birthday

Overskrifta er en smule kryptisk - men siden det verken er selskap eller kake å blogge om på bursdagen min, kan jeg jo like gjerne vise kreativ bruk av en lampeskjerm :o) Hold dere fast - jeg er igang med enda et striperesteteppe! Siden jeg ikke vil la noen rest gå til spille, måtte jeg slenge dette lyslilla bomullsgarnet i vaskemaskina, fordi det hadde blitt veldig møkkete etter 10-15 års lagring. For å få glattet det ut etter vask, tenkte jeg at jeg kunne surre det opp på ei stor fjøl - men da ville det nok fått permanente merker etter kanten på fjøla. Så kom jeg på at lampeskjermene på de gode, gamle IKEA-lampene mine kunne egne seg. Dekket med kjøkkenhånklær for å suge opp fuktighet og unngå at fargen på skjermen skulle smitte over på garnet, funket dette ypperlig! Garnet tørket raskt og ble glatt og fint. Til overmål kunne jeg nøste garnet rett av skjermen som fra en garnvinde, siden skjermen snurret fint og lett rundt når jeg startet nøstingen.  "Nød lærer naken kvinne å spinne", og mye annet, så nå er det bare å strikke i vei :o)

 

The heading is a bit obscure, but since there is neither a party or a cake to blog about on my birthday, I might just as well show you my creative use of lampshade :o) Believe it or not - I have started knitting yet another stripy scrap blanket! I am not willing to give up on even the oldest, dirtiest scraps of yarn so I had to give this light purple cotton yarn a thorough wash. After 10-15 years of storage it really did not look good. I thought of winding it up on large trencher board to straighten it when it was still wet - but decided not to as I did not want the yarn to get permanently creased from the edge of the board. Then I came to think of my lampshades on the good old IKEA floor lamps. I covered the lamp shade with tea towels to absorb moisture and prevent colour from bleeding, and wound the wet yarn up. It dried quickly and was crease free and (almost) as good as new. As a bonus, I could wind the yarn right off the screen when it was dry, as the lampshade spun around just like a yarnreel. "Necessity is the mother of invention " and I am ready to knit on!
 

Lampeskjermen i normalt modus...

The lampshade as it normally looks...

Roser er (fortsatt) røde // Roses are (still) red

Det er ikke helt sant at disse rosene er røde lenger nå, men da disse bildene ble tatt var de drøy tre uker gamle, og det vil jeg si er en bra levetid for avskårne roser. De begynner å bære preg av forfall her, men fortsatt var de vakre i flere dager.

 

It's not entirely true that these roses are still red. When these pictures were taken, however, they were a little more than three weeks old, and still beautifully crimson red - aging with grace. They begin to show signs of decay in these photos, but still they were good looking in a mature way for a few days more before they gave in.

 

 

Når man ikke kan svøpe seg i fløyel... // when draping myself in velvet is not an option...

...et par tre bilder til av "det lille røde"! Glittertrådene kommer ikke så tydelig fram, men jeg synes effekten er akkurat passe diskret glamorøs, når jeg koser meg i sofaen og altså IKKE svøper meg i fløyel, slik karakteren George Costanza (Jason Alexander) drømte om i Seinfeld i sin tid...

 

...a couple more pictures of the "little red" one! The glittery yarn is not very evident in the photos, but I think it gives just the right understated glamor, when I enjoy myself on the sofa and can NOT drape myself in velvet - like the character George Costanza (Jason Alexander) dreamed of on the Seinfeld show back in the days...

 

 

Mine hjemmelagde restepledd er det vel sosial akseptert å svøpe seg i...?

My home made scrap blankets are socially acceptable to drape oneself in, or what...?

 

Stavekontroll // spellcheck

 

Hvite, blanke foliebokstaver på kremhvit bakgrunn er helt genialt etter min mening. CD-ene fikk sine bokstaver på plass for noen uker siden, og nå er omsider den pirkete jobben med å få på plass indexen for DVD-ene gjort også. På nært hold er bokstavene riktig så tydelige og pedagogiske - men når man sitter i sofaen 2-3 m unna kan de knapt skimtes.

Jeg har vært opphengt i skrift, bokstaver og typografi siden tidlig barndom; jeg husker ennå at jeg som 6-åring begynte å etterligne ulike håndskrifter, og at jeg tegnet bokstaver - altså som eget motiv. Så jeg kunne godt tenkt meg en mer markant og ellevill bruk av bokstaver i heimen, jeg ELSKER jo bokstaver! Men siden dette har vært svært så populært i form av alskens wallstickers og dilldall de senere åra, har det gått inflasjon i det. Ergo får jeg behov for å dempe ned, og unngå det masseproduserte nipset.

Jeg husker også godt flere artikler i ulike interiørblader for mange år tilbake, hvor det var kjærligheten til typografi som preget hele leiligheter og hus. Kanskje nettop disse artiklene bidro til at verden (inkludert all verdens produsenter av interiørvarer) fikk øynene opp for skjønnheten i både typografi og håndskrift? Jeg ville iallfall bare motvillig dra igjen om jeg kunne få komme på besøk i disse hjemmene! De var preget av ting som var funnet, kjøpt på loppemarked osv. Blant alle billigkjipe varianter av interiørstash med skrift og bokstaver man får nå til dags, er det også noen veldig flotte, så hvis det nå virker som jeg har gått i typografisk sølibat er det ikke tilfellet, altså. Neida, jeg nyyyyter alt jeg kommer over, som jeg selv mener at har de rette kvalitetene, men bare i ekstremt sjeldne tilfeller kjøper jeg noe. Arbeid med skrift og bokstaver gleder jeg meg over titt og ofte, som ett av mange visuelle uttrykk. Dette lille tankespinnet ender herved med den klassiske konklusjonen: Smaken er som baken - den er delt!

 

White, shiny foil lettering on a cream background just works for me! The CDs drawers were lettered a few weeks ago, and now finally the finicky job of indexing the DVDs is done as well. At close range the letters are readable and educational - but when sitting on the sofa 2-3 m away , they can barely be seen.
Handwriting, letters and typography has been a great interest, inspiration and more or less obsession to me since early childhood. At 6 I began imitating peoples handwriting, but only those I found beautiful. I also drew letter characters - ie as separate motives. I would easily go bananas with typographic elements and frantic use of letters in the home as  I LOVE letters! When I end up doing quite the opposite it is mainly because of the overly commercial interest for typography seen in the world of interiors in recent years. Wall stickers and all sorts of trinkets are everywhere and has led to an aesthetic inflation I think. This makes me go very low key on the use of lettering in my home.

I remember several articles published in various interior design magazines more than 10 years ago. The love of typography charachterised the decor of these apartments and houses. Perhaps  these exact articles contributed to opening the world's eyes to the beauty of both typography and handwriting? ("The world" of course including all the manufacturers of interior knick-knacks).  Anyhow, I would only reluctantly leave again if I was invited to visit these homes! Soooo beautiful! And genuine, as most of the typography elements were found objects, pieces from flea markets etc. Among all the cheap varieties of interior typography stash on the market today, great stuff can be found from time to time. So if it now seems that I have gone in typographic celibacy this is not the case. No, on the contrary; I savour everything I come across that I personally decide to have the right qualities. Only in extremely rare cases I buy something, though. I also enjoy working with typography and lettering on a daily basis, as one of many visual expressions. This little mind games ends hereby with the classic conclusion: The matter of taste is like the butt - it is divided!

Røde riller // Red ridges

Joda, det røde rilleteppet ble ferdig for flere dager siden, men dagslys og dagsform er avgjørende for bloggefrekvensen min. Her er det i alle fall; ca 90 x 140 cm og klar for både sofaliv og uteplassliv :o) Som de fleste andre teppene jeg har laget består dette av rester. Noe stammer fra egne prosjekter fra 80-tallet fram til i dag, men jeg har også tatt vare på alt jeg har fått av garn fra andre som har husket på meg og min garnmani... I likhet med det blågrønne rilleteppet er det strikket på p. 12 mm, og det tok meg noen kveldstimer fordelt over et par uker å få det ferdig. Puta på bildet under er fra Designers Guild og var en gave fra gode venner for ganske mange år siden - ja, her er den faktisk omtalt, i 2006! De røde rillene og denne puta kler hverandre ganske godt, må jeg si :o)

 

The red garter stitch blanket was finished several days ago but daylight and motivation is crucial for my blog frequency. Well, here it is; approx 90 x 140 cm and ready for relaxing times both indoors and outdoors. Like most blankets I make this consists of scraps. Some origin from my own projects in the 80s onwards, but I have also kept every scrap of yarn given to over the years. Just like the blue-green garter stitch blanket this one is knitted on 12 mm needles. It took me most evenings over a couple of weeks to get it done. The Designer's Guild cushion in the picture below was a gift from good friends quite a few years ago - posted here in 2006. They make a pretty couple, or what do you think?

Alpakkastriper // Alpaca stripes

For ei ukes tid siden (6. mars for å være nøyaktig) ble de siste trådene festet på dette alpakkaresteprosjektet. Teppet ble påbegynt i oktober med mine egne rester, og så lagt til side noen mådeder - helt til slutten av februar. Da hadde jeg nemlig fått min kjære, gamle venn som ny nabo, og på hennes flyttelass befant det seg rikelig med alpakkarester som jeg fikk overta :o) Dermed ble også dette et teppe i "voksenstørrelse", dvs ca 90 x 140 cm. Teppet veier 582 g og er strikket på p 3 mm. Alpakka er lett og varmt, så dette pleddet er perfekt for en liten lur på sofaen! Jeg liker veldig godt det mer eller mindre tilfeldige stripemønsteret og liker nok best den sida som har "klare" striper, men i stolen er teppet vist "på vranga".

About a week or so ago (March 6th, to be exact) the last strands were woven in on this alpaca scrap project. I started the blanket in October with my own leftovers, and then put it aside some months - until the end of February. At that point my dear old friend had moved in across the street, and her move loads contained plenty of alpaca leftovers that she gave to me :o) This meant yeat another "adult size" blanket, measuring approx 90 x 140 cm. The blanket weighs 582 g and is knitted on 3 mm needles. The light and warm alpaca fibres makes this a perfect blanket for dozing on the sofa! I love the playful and more or less random stripe pattern and I prefer the  side with the most "clear" stripes. Above, in the chair, the blankets "reverse" side is shown.

Ordning och reda!

Nok en gang er det IKEA som har levert varene, bokstavelig talt. Men det måtte en brilliant kvinnehjerne (min... i all beskjedenhet, he he) og to handymen til for å få den montert og klar til oppbevaring av alskens saker. Denne gangen er det kjøkkenelementer jeg har brukt - på en måte som IKEAS tegneprogram slett ikke bifalt (benkeskap som overskap er ikke en valgmulighet i programmet), men som jeg trodde fullt og fast på at ville funke i praksis. Og det gjorde det altså :o)

Once again IKEA has literally delivered the goods. Of course it took one brilliant woman's brain (mine. .. in all modesty, he he) and two handymen to get it installed and ready to store all sorts of things. I used kitchen units in a way that IKEA's drawing program did not endorse, but I firmly believed that my idea was going to work out perfectly in real life. And it did!

 

 

Under: Foliebokstaver i hvitt fungerer som en diskret og praktisk dekor - i dette tilfellet indikerer bokstavene hvilke CD-er som er hvor; sortert etter band/artistnavn. Jeg bestilte bokstavene hos et lokalt firma, og valgte bl. a. en av min efavorittfonter Optima.

Below: Glossy white foil letters serve as a discreet and practical decor - in this case the letters indicate which CD's are where, sorted by band/artist name. The foil letters were ordered at and manufactured by a local firm - right here you can see one of my favorite fonts; Optima

 

  

 

Under: Slik var det før - gode, gamle Ivar rommet mengder av DVD-er, og Benno holdt rede på CD-er. Dette, i tillegg til alt stæsjet på toppen av hylla, ga ikke akkurat en "nøytral bakgrunn for utvalgte objekter". Her er flere bilder fra stua før oppussingen.

 

Below: the livingroom a few months ago. Quite a fef canges! A cosy but sometimes too busy athmosphere made this room velcoming but hard to keep dust free! More about the livingroom before here

 



Kosekrok // a cozy corner

Stua er et mye brukt rom hos oss - her slanger vi oss med TV-titting, lekser, håndarbeid, lesing og sosialt samvær. I dette hjørnet er det godt leselys (lampe fra Ellos), og komfortable (og slitte) sofaer. Veggene her er malt i egghvitt, mens tak og lister er i helhvitt. Listene er malt med max blankehet, noe som lager fine, subtile kontraster i det rette lyset. På veggen henger tre tegninger av Anne Tove Ø. Mygland - fiiiine! I sofaen et egenprodusert hekleteppe, tibet-lammeskinn fra Kid og pute fra Kremmerhuset. Den rosemalte bollen med strikketøy på det gamle arvebordet var en bryllupsgave. Lett å trives i denne kroken, ja :-)

 

Our sitting room is in frequent use: in the comfy, but worn, sofas we watch TV, do homework, handicrafts, read and socialize. The lamp from Ellos provide good reading light. The walls are painted in eggshell, while the ceiling and moldings are pure white. The moldings are painted with maximum glossy paint, which gives a nice, subtle contrast. On the wall: three drawings by Anne Tove Ø. Mygland - beautiful! On the sofa: a crochet blanket made by me, tibet lambskin from Kid and pillow from Kremmerhuset. The traditionally  tolepainted bowl (holding my current knitting project) sitting on the old table was a wedding gift. This is truly a cozy corner :-)

Stue // livingroom

 

Bilder: Øverst til venstre: Tegning/drawing by Kari Lid Hansen, foto/photography by Sigrun Ødegaard, koldnål trykk/drypoint print by Trond Ivar Hansen, tresnitt/ woodcut print by Anne kampmann, etsning/etching by Reidun Eken

Det var en stor glede - og lettelse - å kunne flytte inn igjen i soverom, spisestue og stue før jul! Her er et par bilder fra stua - som også har vært vist i glimt tidligere. Den mintgrønne fargen på veggen gir et ekstra løft til dette rommet, synes jeg - frisk, og litt humoristisk, på et vis. De fleste som kommer inn her for første gang etter oppussingen, kommenterer den positivt - og så er det noen som ikke vet helt hva de skal si - he he! Farger er en kilde til masse inspirasjon og glede for meg, så jeg er fornøyd med at vi har iallfall EN vegg som "snakker høyt" :o)

It was such a joy - and relief - to be able to move back into the bedroom, dining room and living room before Christmas! The bedroom has been presented in a few posts here and here. Today I want to share some pictures from the living room - which has also been shown in glimpses earlier. The mint green wall gives an extra boost to this room, I think - fresh and slightly humorous in a way. Most people who come here for the first time after the renovations, commenting on the positive - and then there are some who do not quite know what to say - he he! Colour is a source of a lot of inspiration and joy for me, so I am pleased that we have at least ONE wall that "speaks loudly" : o)

Trøst & glede // A heartwarming story

Jo, januar 2014 seiler nok inn på lista over tidenes mest produktive strikkemåneder for min del. Som kjent er januar en heller mørk måned rent bokstavelig, så dokumentasjonen av dette teppet måtte vente noen dager etter fullført trådfesting. Det ble påbegynt 26. jauar og ferdig 31. januar - altså med god margin som innflyttingsgave til min godeste og besteste venninne og hennes datter, som flyttet inn rett over gata den 12. februar. Teppet måler ca 83 x 128 cm, veier 740 g og er strikket på pinne 12 mm. Som nevnt tidligere, dette er nok et resteprosjekt, og det gir teppet en ekstra lunende effekt, i form av historier og minner. Noe av garnet er rekket opp flere ganger (først genser, så løshals), noe er arvet etter noen jeg har satt høyt, og noe er innkjøpt som enkeltnøster på salg. Her har alt sammen funnet sin rette plass, og jeg håper dette teppet vil varme godt både i fysisk og overført betydning. Litt glam bør det være for girlsa, så her og der har jeg strikket inn en sølvtråd. Av etterhvert mange resteprosjekter vil jeg si at dette har blitt et av de kuleste - håper de to damene er enige (og at de klarer å holde det unna den tredje dama, som har kraftige klør..!)

 

GOD HELG! // HAPPY WEEKEND!

 

This scrap blanket, measuring approx 83 x 128 cm, is a moving in gift for a dear, dear friend and her daughter. The blanket was knit om 12 mm needles, starded on January 26th and finished on January 31st. A real quick knit! By this January 2014 hit the "Most productive month" list!