Ved siden av soverommet er et rom som har hatt mange navn og funksjoner. På ei plantegning fra noen tiår tilbake er rommet kalt strykerom. Det har ikke levd opp til dette navnet på lang, lang tid, kan jeg love... det ville vel ingen av rommene i heimen gjort, forresten. Dette er altså mannens kontor før det hele braket løs - med fjerning av takplater, veggplater og gulv, og ikke minst...
...riving av denne endeveggen her, den bak døra. I dette huset er det nemlig "hemmelige" rom både her og der. Noe av dette arealet blir nå innlemmet i kontoret, som da får nesten doblet i størrelse. Om interiøret kan man vel si at det er et ganske klassisk herre-preg på det...? Mitt eneste bidrag til innredningen her, er at jeg har lånt bort min 25 år gamle Fjord-kommode fra - ja, du gjettet riktig - IKEA! Den ble malt i hvitt og utstyrt med nye knotter for mange år siden, og gjør fortsatt jobben - men skuffene går altså IKKE igjen av seg selv...
Her er veggen på vei ned - det viste seg å være mer enn bare sagflis i denne, ja!
Men snekkeren gikk på med dødsforakt, og kom til slutt helt igjennom. På bildet over er den gamle veggen helt borte, og vi ser inn i nok et "hemmelig" rom. Dette skal med tiden innlemmes i badet og kjøkkenet, etter planen. Den flotte, gylne panelveggen er baksiden av hjørnet på badet vårt.
Det er mye interessant og vakkert (for den som evner å se det...) som blir avdekket, ja. Over ser man taket. Selv om jeg trives best med lyse farger rundt meg, må jeg si disse gyldne veggene og takene som dukker opp i rom etter rom er fine. Men litt av poenget med all denne oppussingen er jo å få huset mer funksjonelt, også i form av varme. Dermed må isolasjon legges, og disse gamle flatene vil bli dekket til igjen.
Vi håper så klart at dette er siste gang vi ser "innmaten" og "skjelettet" på huset, og nettopp av den grunn synes jeg det er fint å dokumentere det. Selv om det bare blir gjort med mobilkameraet under temmelig dårlige lysforhold. Forresten, i går fikk jeg en skikkelig LUR ide til hvor og hvordan jeg kan få bevart en vegg likevel... mer om det senere. Og så håper jeg mannen ikke har tid til å lese bloggen, for han er nemlig IKKE begeistret for dette gamle, sjelfulle uttrykket jeg er ute etter ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar