Lyset er så fint, og atmosfæren så fredelig, i soverommet. Det er liksom så rent og klart, alt sammen - men så har det heller ikke kommet opp noe på veggene ennå. Det er mulig det blir en endring på det etter hvert. På bildet over er en stor samling esker fra Søstrene Grene, og de rommer så mangt! Øredobbene er faktisk fra Vita, mener jeg å huske, mens ferskvannsperlekjedet er fra det litt mer eksotiske Hong Kong, kjøpt på en reise i 2008. Lintøyskapet fra mannens familie malte jeg for noen år siden, og det rommer i dag sengetøy. Jeg er litt splittet i forhold til det å male gamle møbler - på en måte føles det som at jeg prøver å gjøre dem til noe de ikke er ("nett og yndig" er vel ikke beskrivende for orginalutseendet, med den mørke fineren skapet opprinnelig var dekket med). Samtidig er jo maling perfekt for å forlenge livet til møbler med små og store skrammer. Furumøbler ville jeg neppe nølt med å male, mens derimot heltre teak, palisander, kirsebærtre, bjørk osv ville vært verre å "manipulere" - særlig hvis de kunne la seg redde ved litt pussing og oljing. Er det noen av dere andre gjenbruksfolk som har slike kvaler?
De fine, gamle nattbordene som en av mine forfedre har laget, var i ypperlig stand da jeg fikk dem for mange år siden - vakkert malt i en lys beige/kremfarge med art-deco-influerte tynne dekorstriper på skuffen og døra. Nittitallet var lutingens tid, også for meg, så mine nattbord er heller ikke bevart slik snekkeren hadde tenkt dem. Litt ironisk at jeg de senere åra har malt både kommoder, skap og diverse annet - men siden jeg liker den varme gløden i treverket opp mot de andre overflatene i rommet, kommer de nok til å forbli slik. Og så matcher jo lysestakene så godt ;o) To av dem fra nå nedlagte Vintagepiken, og den laveste fra Kremmerhuset. Leselamper fra IKEA, i likhet med kommoden som jeg har skrevet om før (og som altså er en furu "Fjord"-kommode fra 1989, malt hvit drøyt ti år senere).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar