En alternativ tittel på denne posten kunne godt vært "Du store alpakka"! For når dette arbeidskrevende, tidkrevende, frustrerende og til tider tilsynelatende håpløse strikkeprosjektet omsider ble fullført for få dager siden, etter temmelig nøyaktig 14 mndr på pinnene, var det nesten så jeg ikke kunne tro det! Det har for det første vært mange timers arbeide, med tynn alpakka fra - ja, du gjettet riktig - Du store alpakka og 2 mm pinner. Så har det vært lange perioder med sviktende tro og indre uro - ei stund så det ut til at jakka ble for lita, så måtte noe av ermene rekkes opp - gjentatte ganger. Så var det perioder med ren fortrengning ("hvis jakka bare ligger lenge nok i ro ordner det seg nok"). Det siste viste seg nesten å stemme, siden mangt og meget forandret seg mens bolerojakkas løse deler lå i dvale i en bag. Da jeg tok fatt på den med noe friskere mot i vinter var ikke problemet lenger at den var for liten. Tvert i mot; den var for stor. Og konstruksjonen på ermebuer og ermehull er ganske underlig, og har krevd gjentatte runder med opprekk de også. Da jeg til overmål oppdaget at jeg hadde sydd i det ene ermet på vrangen var jeg klar for å gi opp - men... så tenkte jeg at jeg fikk prøve å fikse på de snåle ermene nok en gang, siden jeg uansett måtte ta opp den ene ermesømmen. Mitt aller siste håp og største frykt ble den endelige løsningen: Vaskemaskina! Jeg har aldri maskinvasket noe som helst strikket av alpakka. Jeg hadde 40 mildt sagt spennende minutter mens jakka ble Milo-marinert - og for alt jeg visste ruinert! Men bildet sier vel mer enn mine hundrevis, om enn ikke tusen, ord. Jeg sier: Hurra!!! Og tittelen på posten er til ære for deg, min kjære stunt-fotograf ;-) Finally, after 14 months on the (2 mm) needles, the bolero jacket is finished! I have been sooo close to giving up on this one. It was too small, then too big and all together too time consuming and almost too frustrating a project to finish - but I did it! My very last try to make it fit was a nerve wrecking 40 minutes in the washing machine (well, I let the cardi ride alone, I sat OUTSIDE the W M waiting...). It worked! It fits! Me! It WAS worth all the agony and struggle! Yay!!! And thank you, dear stunt-photographer - the title of this post is to your honour ;-)lørdag, mars 24, 2007
(The HAPPY end of) a never ending sto-ory-y-y-y-y
En alternativ tittel på denne posten kunne godt vært "Du store alpakka"! For når dette arbeidskrevende, tidkrevende, frustrerende og til tider tilsynelatende håpløse strikkeprosjektet omsider ble fullført for få dager siden, etter temmelig nøyaktig 14 mndr på pinnene, var det nesten så jeg ikke kunne tro det! Det har for det første vært mange timers arbeide, med tynn alpakka fra - ja, du gjettet riktig - Du store alpakka og 2 mm pinner. Så har det vært lange perioder med sviktende tro og indre uro - ei stund så det ut til at jakka ble for lita, så måtte noe av ermene rekkes opp - gjentatte ganger. Så var det perioder med ren fortrengning ("hvis jakka bare ligger lenge nok i ro ordner det seg nok"). Det siste viste seg nesten å stemme, siden mangt og meget forandret seg mens bolerojakkas løse deler lå i dvale i en bag. Da jeg tok fatt på den med noe friskere mot i vinter var ikke problemet lenger at den var for liten. Tvert i mot; den var for stor. Og konstruksjonen på ermebuer og ermehull er ganske underlig, og har krevd gjentatte runder med opprekk de også. Da jeg til overmål oppdaget at jeg hadde sydd i det ene ermet på vrangen var jeg klar for å gi opp - men... så tenkte jeg at jeg fikk prøve å fikse på de snåle ermene nok en gang, siden jeg uansett måtte ta opp den ene ermesømmen. Mitt aller siste håp og største frykt ble den endelige løsningen: Vaskemaskina! Jeg har aldri maskinvasket noe som helst strikket av alpakka. Jeg hadde 40 mildt sagt spennende minutter mens jakka ble Milo-marinert - og for alt jeg visste ruinert! Men bildet sier vel mer enn mine hundrevis, om enn ikke tusen, ord. Jeg sier: Hurra!!! Og tittelen på posten er til ære for deg, min kjære stunt-fotograf ;-) Finally, after 14 months on the (2 mm) needles, the bolero jacket is finished! I have been sooo close to giving up on this one. It was too small, then too big and all together too time consuming and almost too frustrating a project to finish - but I did it! My very last try to make it fit was a nerve wrecking 40 minutes in the washing machine (well, I let the cardi ride alone, I sat OUTSIDE the W M waiting...). It worked! It fits! Me! It WAS worth all the agony and struggle! Yay!!! And thank you, dear stunt-photographer - the title of this post is to your honour ;-)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Nydelig jakke! Masse arbeid, ja men for et flott resultat!
Du fortjener medalje for utholdenhet og tålmodighet. Resultatet ble rålekkert! Ønsker deg en trivelig lørdagskveld!
Så BRA at du fikk gjort den ferdig!! Den ble virkelig flott:) God lørdagskveld til deg!
For en tåååålmodig sjel du er..Utrolig fin,rett og slett :o)
Du er utrolig tålmodig ja.Helt imponert over at du virkelig orket å gjøre den ferdig.Men det var veldig bra du ikke ga opp,for den var utrolig fin.Ha en flott påske:-)
Fantastisk flott! 14 måneder er en stund ja, men forhåpentligvis er det desto herligere å få den ferdig. Flott bonus at den var blitt for stor på veien. ;-)
Legg inn en kommentar