lørdag, februar 11, 2006

Oh dear...

Det går ganske treigt både strikkemessig og blogmessig for tida. 2 rette og 2 vrange kan før man aner det utarte seg til at alt blir vrangt og leit! Heldigvis har jeg god støtte i P, som har prøvd å trøste og oppmuntre etter ukas strikkekrise. Takk skal du ha, trofaste strikkevenn :o) Jeg har fullført en arm (uten blondekant, altså) til bolerojakka - og dette ermet ser desverre ut til å være for lite. I betydningen for trangt! ALT for trangt! Så min egen morsomhet i forrige post, hvor jeg kalte ermet "pølsefutteral" har nå slått tilbake med full kraft: ermet ser ut som et pølseskinn! Jeg strekker og haler og drar, men nei... dette kan nok ikke reddes. Noe som er enda verre er at jeg ikke vet om bolen vil passe heller. Iiiik! Jeg har lagt det hele til side nå, for å forhindre ulykker og destruktiv adferd. Planen er å dampe bolen helt i fasong - selv om jeg da risikerer at den mister all spenst hvis jeg overdriver. Men først da vil jeg se om det i det hele tatt er håp for denne bolerojakka. Best å vente med damping til den verste nederlagsfølelsen har sluppet taket. Hvis bolen viser seg å kunne brukes, vil jeg uansett fortsatt måtte strikke to ermer til. Det blir tre ermer til en jakke - litt i overkant, spør du meg! Det er mulig jeg kan beholde de nederste 5-10 cm av ermet og så øke jevnt oppover mot ermehullet, men antagelig må jeg rekke opp hele pølseskinnet og begynne på nytt. Med MANGE fler masker... 2 rette og 2 vrange. 2 rette og 2 vrange. 2 rette og 2 vrange og så videre i det uendelige... Men jeg VIL ha denne nydelige jakka! Så det så! Gi meg styrke! It has been a slow week blogwise and knitwise. A simle 2x2 rib can mess up your knitting life more than you imagine. My pal P has been a grat support (thank you, Pia), though, trying to find solutions for this weeks BIG knit crises: I finished the first sleeve for the bolero cardigan (without the lace). It is too small! Meaning far too tight! I am stretching and pulling, but it is beyond rescue, so to speak. My own remark in the previous post was intended to be just a funny nickname for the sleeve. Sausage cozy. My irony is bouncing back on me. Because that is just what the sleeve looks like when i force it on my arm. The skin of a sausage ready to burst any second. My arms are gigantic sausages!!! Boo hoo! What is even worse is that the body of the cardigan also looks too small. I have put the whole thing aside to prevent accidents and destructive behaviour. My plan is to wait for the disappointment and feeling of failure to reach a bearable level and then steam iron/block the body to figure out if it can be saved or not. I´m risking to ruin the stretchyness of the yarn/fabric if I overdo it, but I am willing to risk it. And if this works out as planned I will still have to knit another two sleeves. Three sleeves for one cardigan is a bit more than I can cope with, but I really, really want this cardigan! K2, P2, K2, P2, K2, P2 on and on and on... give me strenght!


For å få tankene inn på et mer positivt spor er det bare en ting som virkelig hjelper: Å kjøpe garn... Ikke så store mengder, men nok til at humøret stiger mange hakk :o) When you need to get your thoughts onto a creative and constructive track again there is only one cure that is guaranteed to work: Shopping for yarn! Not necessarily large quantities, just enough to lift my spirits several levels :o) Plumet i naturhvit for å prøve ut det andre strukturmønsteret jeg har snakket så mye om. Jeg tror det mønsteret kommer best fram i helt lyse farger, og har dermed endelig et påskudd til å lage noe i denne fargen som ellers ikke er blant de mest kledelige for meg med min hudfarge (skummet melk...) Plumet in an off white shade for knitting up this other repeat structure pattern I´ve been talking of lately. I think the pattern will look more distinct in very pale colours, so finally I have an excuse for making something for myself in a colour that isn´t very becoming for my skin tone (skimmed milk...) Sisu i en nydelig, flerfarget variant for Jaywalkers, som altså er februarsokkene i strikk-alongen på Hobbyboden. Disse sokkene er det mange som begynner å få nok av nå; de har virkelig florert i blogland ei stund. For meg er det en gylden anledning til å lære en ny måte å strikke tå på, og jeg liker dette mønsteret veldig godt - så jeg er klar med bambuspinner og oppskrift :o) Sisu in a beautiful selfstriping/variegated colourway for Jaywalkers. The Jaywalkers are this months socks on the knit along at Hobbyboden. Blogland is crowded with Jaywalkers which has led to a certain "been there, done that" status for many knitters. So even if I am only following in the knitted stitches (rather than footsteps) of numerous knitters, demonstrating my lack of originality, this will be a great chance for me to learn a new TOE! I am all set with bamboo needles and pattern and ready to go :o) Eskimo i en herlig fargekombinasjon, som jeg også har sendt som Hemmelig venn-pakke en gang. Av dette har jeg tenkt å lage håndvarmere, sånne med et hull til tommelen, med flettemønster. Eskimo in a wonderful colour combination. I once sent this exact combination to a secret friend, and have been longing to make something of this yarn ever since. It is going to be some funky and chunky wristwarmers/handwarmers (you know, the kind of handwarmers with just a hole for the thumb).

1 kommentar:

Anonym sa...

Ta på deg håndvarmerene i morgen, jeg er så nyskjerrig på hvordan de har blitt :)