Kontoret før // The office before

Ved siden av soverommet er et rom som har hatt mange navn og funksjoner. På ei plantegning fra noen tiår tilbake er rommet kalt strykerom. Det har ikke levd opp til dette navnet på lang, lang tid, kan jeg love... det ville vel ingen av rommene i heimen gjort, forresten. Dette  er altså mannens kontor før det hele braket løs - med fjerning av takplater, veggplater og gulv, og ikke minst...

...riving av denne endeveggen her, den bak døra. I dette huset er det nemlig "hemmelige" rom både her og der. Noe av dette arealet blir nå innlemmet i kontoret, som da får nesten doblet i størrelse. Om interiøret kan man vel si at det er et ganske klassisk herre-preg på det...? Mitt eneste bidrag til innredningen her, er at jeg har lånt bort min 25 år gamle Fjord-kommode fra - ja, du gjettet riktig - IKEA! Den ble malt i hvitt og utstyrt med nye knotter for mange år siden, og gjør fortsatt jobben - men skuffene går altså IKKE igjen av seg selv...

 

Her er veggen på vei ned - det viste seg å være mer enn bare sagflis i denne, ja!

 

Men snekkeren gikk på med dødsforakt, og kom til slutt helt igjennom. På bildet over er den gamle veggen helt borte, og vi ser inn i nok et "hemmelig" rom. Dette skal med tiden innlemmes i badet og kjøkkenet, etter planen. Den flotte, gylne panelveggen er baksiden av hjørnet på badet vårt.

 

Det er mye interessant og vakkert (for den som evner å se det...) som blir avdekket, ja. Over ser man taket. Selv om jeg trives best med lyse farger rundt meg, må jeg si disse gyldne veggene og takene som dukker opp i rom etter rom er fine. Men litt av poenget med all denne oppussingen er jo å få huset mer funksjonelt, også i form av varme. Dermed må isolasjon legges, og disse gamle flatene vil bli dekket til igjen.

 

Vi håper så klart at dette er siste gang vi ser "innmaten" og "skjelettet" på huset, og nettopp av den grunn synes jeg det er fint å dokumentere det. Selv om det bare blir gjort med mobilkameraet under temmelig dårlige lysforhold. Forresten, i går fikk jeg en skikkelig LUR ide til hvor og hvordan jeg kan få bevart en vegg likevel... mer om det senere. Og så håper jeg mannen ikke har tid til å lese bloggen, for han er nemlig IKKE begeistret for dette gamle, sjelfulle uttrykket jeg er ute etter ;o)

 

Soverom under veis

Det gamle, skakke huset vårt har masse sjarm og historie i veggene. Også i helt bokstavelig forstand - denne nydelige rupanelveggen dukket opp under flere lag med ulike plater. JEG synes denne veggen er vakker, og til overmål har dan nummererte panelbord, skrevet med snekkerblyant! Det er klart jeg ønsket å bevare denne, men den måtte desverre ofres på forhandlingenes og husfredens alter... et godt argument for å sette opp tapet, som opprinnelig planlagt, var at vi ellers måtte ha laget full pakke med stendere og plast og isolasjon og rupanel og... på baksida av denne veggen - for her kom trekken direkte inn fra et uisolert kott, gjennom relativt store sprekker. Selve tapeten ble vi heldigvis fort enige om, og lenger ned ser man den opp mot perlestaff malt i den gode, gamle "egghvit".

The charm and history of our old and crooked house is indisputable, and is quite literally in the walls. This beautiful wall of rough panel was revealed, with every single board numbered in lovely carpenter pencil writing. It was an obvious keeper to me but most definitely not to the husband. So unfortunately it was covered right back up (the wall, not the husband...). I must admit the need of building a new wall behind thisone to keep the draft out was a fair argument for new plasterboard and a pretty wallpaper. Luckily we quickly agreed on the wallpaper, though.

 

Som sagt; huset er sjarmerende. Og VELDIG skakt. i dette rommet var det snakk om mer enn det som kunne rettes opp - uten å få problemer med å åpne døra, og det ville jo være særdeles upraktisk, selv om det er morgener man slett ikke vil opp og ut. Samtidig måtte det til en god del cm i den ene enden for å kunne legge nytt gulv på en forsvarlig måte. Give & take all the way, altså. Men det kommer til å bli så fiiint!

 

Eggshell colour on the walls, bright white on the ceiling and bright white, superglossy paint on beams and door moldings... I love the different shades of white accentuated by the glossy details, unfortunately not showing too well in these photos.

Her er pipa og døra også blitt malt - på lister og dører bruker vi helblank og helhvit maling. Jeg liker så godt spillet i de ulike hvitnyansene og blankhetsgradene. Takbjelker og stolper er også malt med blank maling, selv om det ikke kommer så godt fram på disse bildene.

 

Leveling the floor was required to make it proper for the new flooring - we are talking nearly two inches across the room... Then again; leveling it perfectly coluld not be done, as we would end up with a door unable to open. Give & take all the way... I think this room will look and feel sooo nice inn the end!

Soverom før

Velkommen inn til det aller helligste - jeg går hardt ut som interiørblogger og lar soverommet være det første som dokumenteres godt & grundig! Det er igrunn bare fordi det er dette rommet som ble først påbegynt, og dermed først blir ferdig. Rommet bærer preg av flere epoker og beboere, og har stort sett kun brukte, arvede og gjenbrukte elementer. Noen av disse må skiftes ut etter lang og tro tjeneste. Det blir så og si en 360 graders visning, dette her:

 

Her er det satt opp diverse veggplater på den opprinnelige ru-panelen opp gjennom årene. Som man ser, er det malt koreapanel bak senga. Senga er arvegods fra tidlig 80-tall, og konstruksjonen gjør den desverre ikke verdt å male eller pusse opp på annen måte. Kjolen på veggen er en afgahnsk folkedrakt kjøpt i Oslo på 90-tallet. Og i taket kan man skimte IKEA-klassikeren Maskros. It`s a keeper!

 

Arvet og lutet nattbord fra min famile, arvet og godt bevart teak-kommode fra mannens famile (den skal få flytte inn på et annet rom) - og et Odd Haakensveen-trykk med kjent og kjært motiv på veggen! De flotte stolpene og bjelkene gir helt spesiell karakter til dette rommet - og ellers kan vel stilen med litt godvilje kalles eklektisk ;o)

 

Her skimtes det nye kryss-post-vinduet med fin, bred list og etterlengtet blomsterbrett. Uten blomster men med fluesmekker denne dagen!

På gulvet er det laminat, som er lagt rundt garderobeskapene. Origamistjerna på veggen  er laget ev ei venninne. Den er brettet av strimler av gammelt sengetøy.

Garderobeløsningen består av enkleste sort skap satt inn på 60- eller 70-tallet, som deretter er piffet opp med gammelrosa strietapet og smale lister, antagelig på tidlig 80-tall. I åpningen mellom skapene har det nok stått et toalettbord, og når jeg flyttet inn sto det et sjarmerende skrivebord med tre ben (blogges senere) i nisjen. I rommet sto også en BBB-reol i gulnet furu, som jeg pusset opp når jeg flyttet inn. Det kan du lese mer om her. Dette var i 2007, og den gangen hadde jeg absolutt ingen planer om å bli interiørblogger, men det var da og ikke nå ;o)

Det fantastiske rosebildet er laget av Kari Lid Hansen. Nødoppbevaring av ulltøy i en trillende tekstilhylle fra IKEA. Den er muligens ute av sortimenett nå. IKEA kommer til å nevnes til det kjedsommelige framover - det er sikkert mye negativt å si om dette foretaket (etiske spørsmål etc.), men de er ganske så uslåelige på oppbevaringssystemer og god, rimelig design. Lintøyskapet (?) ble funnet på et kott når vi skulle bygge det om til barnerom i 2007. Kottene i dette huset er STORE, altså, så barnet har ikke lidd noen nød ;o) Skapet malte jeg i samme slengen som jeg holdt på med BBB-reolen. Oppå skapet står en samling esker fra Søstrene Grene.

I hjørnet står en grønn og grå Jøtul parafinkamin som ikke har vært i bruk på maaange år. Oppå den har jeg plassert en samling fargerikt glass - så har liksom kaminen vært til nytte likevel.



...og så var vi rundt. Den observante og spa-glade leser vet nå at vi har vært på Son spa, for der får man nemlig med seg maritime bomullsbadekåper hjem!

Mitt liv som interiørblogger // My life as an interior blogger

I høst har vi satt i gang en relativt omfattende oppussing av huset innvendig. Og for å se hvilke forandringer som er gjort må man jo ha dokumentasjon på hvordan det så ut før. De nærmeste ukene vil nok bli sterkt preget av dette her på bloggen, for nå begynner det å bli resultater av siste måneds arbeid i huset.

We have started quite an extensive indoors refurbishing process this autumn.

 

I fjor kom nye vinduer på plass, og det ble isolert på loftet og satt inn til sammen tre (!) varmepumper. Huset er fra 1890-tallet, med takhøyde opp til 3.40 i 1. etasje. Vi disponerer 2. etasje, hvor takhøyden er 3 m, og et stort rom med hems + gang og yttergang i 1. etasje. Store volum å varme opp, med andre ord. Så når vi pusser opp inne, er det flere endringer som gjøres, både praktiske/tekniske og kosmetiske.

The house was built in the 1890s with ceilings up to 3.4 m so the rooms are voluminous and demands a modern take on heating. We replaced all the windows last year and innstalled no less than three powerful heat pumps + insulated the attic.

 

Vi gjør ikke noe av snekkerarbeidet selv, men gjør noe male- og lakkeringsarbeid samt montering av diverse nye oppbevaringsløsninger. Utover det, er det mer enn nok å drive med kontinuerlig flytting av møbler og ting og tang fra rom til rom - vi er som nomader i eget hjem, men jeg koser meg veldig med å holde på, og gleder meg over alle framskritt i prosessene. Og så gleder jeg meg VELDIG til å få det første rommet helt ferdig, slik at vi kan flytte inn og sove i skikkelig god og ny seng :o) Snart kommer før-bildene fra dette rommet - stay tuned!

A carpenter has been working for a few weeks, whereas we, the habitants, are living a quite nomadic life - moving furniture, books, clothes, ourselves and general stuff from room to room. We are also occupied doing paintwork and assembling A LOT of various storage units. I relly enjoy this kind of work, and I applaud every progress the carpenter makes working his way from room to room - and I REALLY look forward to moving back into our bedroom - next entry will contain before-photos so stay tuned :o)

Ei sild, og ei til...

 

 

Et tøffelpar til har funnet noen vennlige føtter å varme! Denne gangen var det årgangsrester av Rauma lamullgarn jeg brukte. Fine, koselige brunfarger, og et herlig garn som forvandles fra litt stivt og stikkete til mykt og behagelig etter en vask og en lett omgang med børsten. På det øverste bildet er tøflene "naturell", rett fra pinnene, mens på bildet under er de vasket og børstet.

 

Another pair of slippers has found a pair of friendly feet to keep warm! This time I used some vintage scraps of Rauma lamullgarn (lambs wool) - and I love the cozy, "old fashioned" brown hues. Rauma lamull is a wonderful, fingering (almost laceweight) weight yarn that turns from quite rough and itchy to soft and comfortable after washing and lightly brushing it. The top photo shows the slippers fresh off the needles. On the photo below they are washed and brushed.

 

Jeg brukte en liten neglebørste med naturbust til å børste opp ulla. Størrelsen på børsten er fin, men busta føyk, bokstavelig talt - den var nemlig veldig sprø og tørr, og festet seg som små fliser i tøflene (som selvsagt ble plukket ut før tøflene ble gitt bort...). Burde sikkert bløtet opp børsten før jeg satte i gang - da tror jeg busta blir smidigere og dermed tåler mer friksjon. Resultatet ble uansett en lodne og myke tøfler :o)

 

I used a nail brush with natural bristles to brush the wool. The size was quite handy, but I realize I should have soaked the brush before using i to make it more flexible, as the bristles were very brittle and got stuck in the slippers as little splinters. The splinters were of course picked out before I gave the fluffy and soft slippers away :o)

 

Myke masker

 

Her er et lite glimt av strikketøyet jeg jobber med nå for tiden. Jeg strikket ivrig på det tidligere i høst, og blogget også om det her. Under veis har det blitt strikket og heklet mye annet også, men nå er tiden inne for å få ferdig denne UFOen. Dette tror jeg blir ei nydelig jakke, og håpet er at den skal passe selv om størrelsen på både jakka og meg er litt uviss ;o)

 

This is a glimpse of my most current project, started earlier this autumn. It was blogged here. I have been working on a few other projects alongside, but finally feel dedicated enough to finish this UFO - hoping it will fit even though both I the jacket and are of uncertain and unstable sizes!

Slippers

Etter intensiv googling og mer spesifikk jakt inne på diverse blogger, fant jeg endelig ut hvor jeg hadde sett disse tøflene før - nemlig i en av mine mange, mange strikkebøker i bokhylla hjemme... mer om dette lenger ned.

 

After a few days of googling and searching through various blogs I finally realised where I had seen these slippers befor: in one of my numerous knitting books sitting in my bookshelf at home! More about this further down.

 

 

Mine første to tøffelpar er strikket av alpakkarester (den svarte fra Du store alpakka, den grå fra Rauma) + noen meter skikkelig glitterglam-garn! Dette er definitivt tenkt som "krølle seg sammen i sofaen-tøfler"; ikke "ut og hente ved-tøfler"

 

I used scraps of fingering weight alpaca for my first pairs of slippers + a few metres of glitteryglam-yarn! These are "curl up in the sofa-slippers", not "go out and get some more wood for the fire-slippers"

 

Tøflene er Gjestetøfler strikket etter oppskrift i Annemor Sundbøs bok Usynlege trådar i strikkekunsten. Dette er ei av flere fantastiske bøker fra Sundbø - hun er så kunnskapsrik og grundig, samtidig som hun formidler stoffet på en underholdende og lett tilgjengelig måte, synes jeg. Flere av dere så og hørte henne sikkert på Nasjonal strikkekveld? Jeg koser meg fortsatt med Nasjonal strikkenatt på iPaden - må bare innrømme at jeg ikke klarte å sitte oppe sendinga igjennom, så hurra for NRK på nett!

 

The pattern can be found in Annemor Sundbøs book Usynlege trådar i strikkekunsten ("Invisible threads in knitting"). This is one of several georgeous books written by Sundbø. She is such a knowledgable and thorough author. She also manages to convey the history, the facts and the funny anecdotes in an entertaining and accessible way. I guess some of you saw and heard her on Norwegian TV ; Nasjonal strikkekveld ("National knit evening") on November 1st? I still enjoy Nasjonal strikkenatt ("National knit night") on my iPad as I must admit I didn't last all through the night of the live broadcast!

 

...åhhhh... SÅ fristende leker, da gitt, og så får jeg bare s n u s e på dem!

Den første snøen // The first snow

Den store revejakta // The great fox hunt

 

At det er sesong for rever i store deler av verden er det vel ingen tvil om. Både nye og eldre mønstre er hyperaktuelle i blogland etter at vi kollektivt fikk What does the fox say? på hjernen for noen uker siden... Her er mine revestreker, sterkt inspirert av Meraki (skjerfet) og Malsen og mor (lua).

 

It is still an extremely good season for "fox hunting" in blogland. New and old patterns are as hot as ever as blogland and the rest of the world got What does the fox say? on the brain... These are my foxy knits, strongly inspired by Meraki (scarf) og Malsen og mor (hat).

 

Jeg har gjort små tilpasninger i begge oppskriftene. Mottakeren er ei miniprinsesse som nettopp har fylt ett år, så skjerfet ble strikket litt smalere for å ikke bli for voldsomt rundt halsen. Og så strikket jeg inn de to perleøynene i stedet for å sy dem på. Ellers holdt jeg meg til oppskriften for barnestørrelse. På lua har jeg bare byttet om på den møreke og lyse fargen, og laget to små dusker. Min strikkefasthet tilsa at jeg også måtte strikke tre fulle rapporter av revemønsteret for å oppnå en nogenlunde grei fasong på lua.

 

A few alterations have been done to get the right size. I also reversed the colours and added little ponpons to the hat.

 

 

Jeg har som kjent pålagt meg selv ett års garnkjøpestopp (fra oktober), så jeg har brukt rester til disse små plaggene. Det rødbrune er antagelig Kitten Mohair fra Sandnes garn, innkjøpt en gang på 80-tallet. Det består av 20 % ull, 50 % courtelle og 30 % mohair, så det er slett ikke så "knirkesyntetisk" som jeg husket det. Kun halvsyntetisk... Det grå er muligens Hifa 2 fra Hillesvåg. Det er et høykvalitets 100 5 ullgarn. På skjerfet børstet jeg hodet og haletippen lett med en naturbørste mens det var fuktig etter vask, slik at dette garnet også skulle bli "pusete". Nå gjenstår det å se om disse søte revene faller i smak hos den lille prinsessa :o)

 

As I proclaimed a yarn-shop-stop in October, these little garments are made of scraps. The reddish brown yarn is probably an 80's Kitten Mohair from Sandnes Garn consisting of 20 % wool, 50 % courtelle and 30 % mohair (making it a semi synthetic yarn; not as bad as I remembered it...). The gray yarn could be Hifa 2 from Hillesvåg. This is a 100 % wool of superb quality. I lightly brushed the tip of the tail and the head of the fox on the scarf to make this yarn as fluffy as the other. I hope the one year old recipient will be happy with her foxes :o)