Progress

Endelig begynner spindelvevet å ta form! Mønsteret er veldig enkelt og greit - en fin øvelse for å bli vant til å strikke men så tynt garn på såpass tykke (jeg endte opp med 5 mm) pinner... De første pinnene gikk utrolig sakte, men nå begynner jeg å få litt mer flyt i det. Det ser ut til at dette er et mønster som ikke trenger å blokkes for å se bra ut. Kvaliteten blir luftig og fnugglett, som forventet. Etter planen skal jeg bare bruke dette ene nøstet, så får vi se hva slags skjerf det kan bli ut av en liten 25-grams mohair-dott!

I´m the Spider Woman! Weaving a cobweb, finally... The pattern is very simple and actually a good choise for getting familiar with such a lightweight yarn combined with relatively large (I ended up with 5 mm) needles... The first rows were quite a battle but I´m more or less in the flow now. This seems like a pattern that doesn´t need blocking to look good! The quality of the fabric is just as fluffy and light as expected. I´m planning to use just this single skein to produce a scarf. Let´s see what 25 g of dustball-like mohair can turn into!

Og så: bolen på jakka mi er ferdig! Selv om det ser ut som denne kunne passe bedre til en 7-åring jeg kjenner... Forresten er den vel ikke akkurat ferdig heller, for det skal jo strikkes en 20 cm bred kant rundt det hele, som altså blir den blondeaktige volangen. Det kommer nok til å ta sin tid... Likevel; jeg er ved godt mot!

The body of the boleroish cardigan is done! (Well, not really, as I need to pick up several hundreds of stitches for an 20 cm wide border as shown in a previous post - and this border requires more than a few rows!) Right now it looks like I´m knitting for my 7 year old daughter - but luckily the 2x2 rib makes an extremely flexible fabric.

Den viktigste grunnen til at jeg liker denne jakka så godt, er den fine fasongen og de elegante linjene. For stort er like ille som for smått på plagg som skal ha fasong og være kroppsnære. Jeg kommer til å dampe delene i fasong, og da vil nok vidden bli passe. Disse bildene er mørke, men kanskje man likevel kan se forskjellen på ribbestrikken før og etter "strekking". Her har jeg strukket plagget ut med hendene bare for å få vist hvor elastisk det blir når man strikker to rette og to vrange! I think too big is just as bad as too tight when it comes to garments like this one. One of the main reasons I like this cardigan so much is the great shape and the elegant lines, so I really hope I can recreate it in my version. These gloomy photos were posted to show the flexibility of the fabric. The 2x2 rib is contracting a LOT. The photo below shows how the fabric looks when stretched by my hands. I think it will be fine when I steam iron it.